Det er alltid herlig å komme seg ut av kontoret. Derfor var det fantastisk å være så heldig at jeg var en av seks personer som ble sendt på en konferanse om datasikkerhet. Men det å være på en konferanse betyr at man også må sitte mye stille. Rett før lunsj fikk jeg vondt i korsryggen.

konferanseAlle kan se for seg foredragsholderen som ber alle konferansedeltakerne om å reise seg, bøye og tøye som om det nesten var trim for eldre på NRK. Men denne foredragsholderen var ikke av den typen i det hele tatt. Konferansen handlet om datasikkerhet og foredragsholderen var ikke interessert i mine smerter.

Jeg så på klokka, endelig, den er 11:55, som betyr lunsj. Jeg så rundt meg, det må jo være andre også som nå lengter etter å reise seg opp på det som var utrolige harde stoler til å være på et av byens bedre hoteller. Det var nesten som å sitte på skolebenken dette. Jeg har slitt med stiv rygg i det siste, men nå satte smertene seg altså helt ned i korsryggen.

Vi har en sjef som har byttet ut både stoler og pulter i det siste for å gjøre arbeidsdagen vår mye mer behagelig. Vi jobber alle med PCer og derfor blir vi også veldig statiske. Det er ingen hemmelighet at muskel og skjelettplager er konsekvensen av et høyt sykefravær hos oss fra før, men det har tatt altfor lang tid før noen har tatt tak i problemet. I dag ble vi sendt på en konferanse for å få faglig påfyll, men det hjelper jo ikke særlig på at stolene nesten tok livet av oss.

Her mener jeg at en ivrig foredragsholder kunne fått oss opp på beina og satt oss i fysisk aktivitet. Det hadde ikke bare hjulpet på humøret, men også på kroppen. Det var jo ikke akkurat en gjeng med ungdommer som var samlet på konferansen i dag heller.